hits

Hvorfor skal alt være en så big deal

Hello!

Nå vet vi jo alle at jeg ikke er stort til blogger lengre, men jeg har allikevel så mangt på hjertet. Så nå når jeg ligger i senga med skikkelig influensa, og jussen er lagt til sides foreløpig, så blir man jo litt rastløs, og får litt ekstra tid til å tenke. Noe som selvfølgelig kan gå litt begge veier. Jeg er forøvrig nokså ovenpå i de periodene smertestillende funker bra, og i overraskende godt humør (noe jeg har vært i hele 2018), så det gjør sykdommen litt bedre. Etter tre utrolig tunge år kjenner jeg uansett at jeg fortjener å være litt content om dagen, så prøver å opprettholde det så godt som overhodet mulig. 

Processed with VSCO with a6 preset

Men ja, uansett, over til temaet så er det altså en ting jeg har tenkt over en god del i det siste, som jeg først tok med ei klype salt, men som nå har begynt å plage meg skikkelig. Og det er dette med shaming, det at folk ser ned på folk bare fordi deres ståsteder her i verden er så jævla bastante. Nå til dags så tar seriøst alle ting så sinnsykt seriøst at folk knapt kan se Nytt på Nytt lengre, og Gud forby at det kommer en litt  halvveis vits. Jeg er en person med mange meninger og alt slik, men jeg gidder seriøst ikke si noe til et ukjent publikum lengre, for folk er så hårsåre at det er helt sinnsykt, og dette er en ukultur som virkelig begynner å svi seg fast i Norge om dagen. 

I går var det jo morsdag, noe jeg synes er kjempehyggelig og fint, både om du har noen å feire, eller noen å minnes. Men når noen da poster at "enn om man hadde brukt like mye tid på å hedre moder jord som man bruker på å hedre mødre på morsdagen" så kjenner jeg faktisk at jeg blir dødsirritert! For all del, jeg er 100% for bevissthet rundt den flotte jorda vi bor på, og selv kaster jeg aldri mat her hjemme (svært sunt for studentbudsjettet også, for så vidt...), og prøver å ta bevisste valg ellers i hverdagen. Men ta nå ikke å komme her å være en party pooper for alle som prøver å gjøre noe ekstra hyggelig, fremfor å fremme det budskapet ditt på en av årets andre 364 dager. Det er faktisk mindre okei enn at barneskolene ikke lar barna lage morsdags og farsdagskort lengre, fordi ikke alle har en mor eller far. Det heller blir liksom ikke riktig. Hva om de som har mistet moren sin kunne tenkt seg å sette kortet på graven, eller gi det til bestemor? Eller kanskje bare lage et kort til far eller fedre for å hedre de litt ekstra? Poenget mitt ligger ikke i at vi skal ivareta alle slike dager på best mulig vis, men at jeg er utrolig lei av at folk skal shame andre for å få frem sin mening. Det er enormt mange "artsy" folk som vandrer rundt om dagen, og virkelig tror de har fasiten på alt. Og disse ser ikke det at de er verstinger på å være nedlatende fordi alle andre "gjør feil".

Dette gjelder også en god del veganere og vegetarianere, noe som faktisk er nokså problematisk. Jeg er svært åpen for at folk ikke spiser kjøtt etc., og har mange venner som ikke gjør det. Dette bryr jeg meg lite om, og som regel er det null stress for meg. Kan godt tilpasse meg om det trengs ved matlaging også - så lenge de ikke krever det (slik noen gjør), for da blir matgleden borte for min del i hvert fall. Men ja. Har ingenting i mot de, slik noen kanskje har, og synes så absolutt mye av det de gjør noe bra. Utover det skal jeg heller ikke si så mye mer akkurat nå. Men enkelte av disse vier virkelig livet sitt til å si hvor jævlige alle som spiser kjøtt og drikker melk er. Jeg skjønner forferdelig godt at folk brenner for sine hjertesaker, men promoter det på en måte som ikke provoserer. For da er du like langt. Sitter du på restaurant med venninnen din så sier du ikke "jeg skjønner ikke at du klarer å leve med deg selv" bare fordi hun spiser en burger eller drikker en milkshake. Det har du også gjort en gang før, antar jeg. Det har i hvert fall alle veganerne jeg kjenner gjort før. Problemet er enkelt og greit at det ikke er greit å kritisere og shame folk på det viset, uansett hva de sier, gjør eller spiser. Men dette ser allikevel ut til å være like ok å gjøre i dagens samfunn, som det er å shame en influencer for å legge ut et idyllisk bikinibilde på ferie i Maldivene. Det skal selvfølgelig shames ihjel det også (note: sarkasme, for de store delene av samfunnet som heller ikke forstår dette lengre). Men for meg så er det ikke ok, samtidig som jeg overhodet ikke gidder å konfrontere slike folk, for de er de verste folkene å diskutere noe som helst med. Blir litt lite objektivt for min smak, dessverre. 

Hovedpoenget er bare: Hvorfor skal alt være en så jævla big deal? Hvorfor skal vi henge oss opp i alt, kritisere enhver høytid, kritisere enkelte yrker, kritisere hva folk spiser, har på seg og forbruker forøvrig? Selv skulle jeg f.eks. så alt for gjerne spist helt organisk, og kjøpt mye mer av alt det ferske vi har i kjøleskapet hjemme, men jeg er en student, og det er seriøst alt for dyrt for meg å skulle leve på det som er akseptert nå til dags. So maybe one day. Men i mellomtiden vil jeg gjerne slippe å få kommentarer på hva jeg og andre foretar oss. (og plis ikke be folk slutte å glede seg over jul fordi ikke alle har det like bra. Da blir jeg supersinna altså. Jeg skal elske og hylle julen av hele mitt hjerte til jeg dør. Men kan gjerne sponse noen som har mindre med både julemat og gaver. Bare ikke be meg tone ned min stemning. Det er lov til å ha det bra, faktisk.)

Noen vil alltid gjøre det bedre, noen vil alltid ha det verre, men fokuserer vi for mye på det vil vi aldri få det bra med oss selv. Og heller ikke om vi henger oss opp i det alle andre gjør. Så tenker det kanskje er like fint om alle bare tar en pust i bakken og fokuserer på at man gjør noe bra og riktig selv i stedet. Tross alt viktigere å gjøre det, fremfor å vise omverden at du tilsynelatende gjør det. I tillegg er det fint å ha i bakhodet at innlegget her er satt på spissen, med eksempler jeg vet folk vil ta seg nær av. Derfor gidder jeg heller ikke motta kommentarer fra de som befinner seg i "butt hurt"-kategorien, så derfor kan man heller ikke legge igjen en kommentar. Dette var min egen lille hodelufting med feberhjerne, og ikke ment som noe blodalvorlig leserinnlegg i VG liksom. Sånt er fint å huske. 

Håper uansett alle har ei fin uke da, helst influensa frie! So long, readers. 

-Silje



Hei, mitt navn er Silje, og jeg er ei 19 år gammel jente fra Steinkjer i Trøndelag. Jeg var utvekslingselev i Las Vegas 14/15 med STS, og har du noen spørsmål er det bare å sende meg en mail, eller ta en titt på alt praktisk jeg har skrevet i kategorien om utveksling. Til høsten går turen videre til Oslo for masterstudiet i Jus, og jeg håper du vil være med meg på reisen videre i hverdagen min. Jeg blogger i hovedsak om reise, mat, trening, mote og jobb.

Kontakt


Siljeschiefloe@gmail.com